Da pelsen ble Mors' store arbeidsplass
I flere tiår ble skinnene garvet, skåret og sydd i Nykøbing. På det meste hadde fabrikken nesten 400 ansatte.
Fra et verksted i København til Limfjorden
Stampe begynte som et buntmakerverksted i København i 1946. På begynnelsen av 1970-tallet var produksjonen flyttet til Nykøbing Mors, der fabrikken lå i N. A. Christensens Vej midt i byens industrikvartal.
Her ble skinnene garvet, skåret og sydd — hele veien fra rått skinn til ferdig pels.
Øya hadde nøyaktig det en pelsfabrikk trengte
Det var ingen tilfeldighet at pelsen flyttet til Limfjorden. På slutten av 1960-tallet anla Nykøbing et nytt industriområde nær byen — på den gamle fyllplassen ved det som i dag heter N. A. Christensens Vej. Her var det plass, og kvadratmeterne var billige.
Staten dro i samme retning. Egnsutviklingsstøtten hentet i de årene industri til Nordvest-Jylland, og den gikk særlig etter fabrikker som kunne skape arbeidsplasser til kvinner. En pelsfabrikk var selve eksempelet: syingen er håndverk som ikke kan settes på samlebånd, og den krever mange trente hender.
Og råvaren lå rett utenfor døren. Danmark var den gang blant verdens største minkprodusenter, og de tetteste konsentrasjonene av farmer lå i Nord- og Vest-Jylland — rundt Limfjorden. I 1978 kom Sallingsundbrua i tillegg og avløste fergene, så veien ut til kundene ble kortere.
Foto: Claus Bonnerup, Morsø lokalhistoriske arkiv (F384). Gjengitt med tillatelse.
En av øyas største arbeidsplasser
Da sysselsettingen var på sitt høyeste, var nesten 400 mennesker ansatt på fabrikken. Pels var den gang en industri på Mors på linje med jernstøperiet og slakteriet, og for mange fra øya var Stampe den første arbeidsplassen.
Særlig syeavdelingen var stor. Å sy en pels er håndverk som ikke kan settes på samlebånd — hvert skinn er forskjellig og må matches i farge, lengde og hårlag.
Da reven kom til Mors
Våren 1984 skiftet pelsmoten. Selskinnet var på vei ut, og de langhårede pelsene — rev og vaskebjørn — tok over.
Det betydde mer arbeid, ikke mindre: en langhåret pels tar omtrent tre ganger så lang tid å sy. I mai 1984 søkte Stampe derfor 20-30 nye medarbeidere i en annonse i Morsø Folkeblad.
Mors er fortsatt adressen
Selve syingen av de store seriene skjer i dag hos samarbeidspartnere, men Mors er fortsatt firmaets hjerte. Hovedkontoret, lageret og showroomet ligger i Ringvejen 60 i Nykøbing, og det er herfra pelsene blir sendt ut i verden.
Skinnene kjøper vi selv på auksjon, og buntmakeren retter fortsatt til for hånd.
Les videre
Historien om Mors er ett kapittel. Her er de andre.
Kilder
Siden bygger på familiens eget arkiv og på offentlig tilgjengelige kilder. Alle bilder er Stampes egne, med mindre en annen kilde står ved bildet.
- Nordjyske: «En gang en av øyas største arbeidsplasser», 1. januar 2019
- Morsø Folkeblad, 5. mai 1984, referert i Morsø lokalhistoriske arkiv (arkivnr. F384)
- Nordjyske: «Minkavliving eller ei», 20. oktober 2020
- Det danske sentrale virksomhetsregisteret: K. V. Stampe & Sønner A/S, CVR 40493719
- Morsø lokalhistoriske arkiv: industriområdet ved N. A. Christensens Vej, april 1966 (B4279)
- Kulturmiljøatlas Mors — om industriområdet og egnsutviklingsmidlene
- Trap Danmark: Morsø kommune 1970–2007 — om Sallingsundbrua
- Pattedyratlas: minkfarmenes utbredelse i Danmark



